Tryvann Skisenter AS kjøper klimakvoter som ett av flere tiltak for å nå visjonen: Å bli landets første alpinanlegg med CO2-nøytral drift.

Ina Mørch og Mikael Linnander ønsker velkommen til Tryvann. De har ambisjoner om å gjøre virksomheten CO2-nøytral.
PERFEKTE FORHOLD: I år er forholdene perfekte, men i årene framover kan alpinanlegg i lavlandet oppleve at vinteren blir 2-3 måneder kortere. (Foto: Klif)

Himmelen er blå. Snøen glitrer i sola. Et par minusgrader napper i kinnene.

− Forholdene i år er helt perfekte, sier daglig leder i Tryvann Skisenter AS, Mikael Linnander.

Kuldegrader og snøfall allerede i november gjør jobben enklere og mindre energikrevende for snøkanoner og preppemaskiner. Alt er klappet og klart for en lang skisesong i Tryvann Vinterpark og Varingskollen.

Mange tiltak

Med klare føringer fra et miljøengasjert styre jobber Tryvann Skisenter AS målbevisst for å drive Tryvann Vinterpark og Varingskollen så miljø- og klimavennlig som mulig. Nyeste teknologi, energisparing, bergvarme til bygningsmassen og kildesortering av avfall er noen av tiltakene de har gjennomført.

Målet er at driften skal bli CO2-nøytral. Det innebærer å erstatte fossile energikilder (olje, kull, gass) med fornybar energi – så langt det lar seg gjøre.

Kjøper klimakvoter

Men det ikke mulig å fjerne alle utslipp av klimagasser. Enn så lenge går snøscooterne og preppemaskiner på ordinær diesel. Selv om alle som jobber i Tryvann Vinterpark og Varingskollen er bevisste og forsøker å begrense kjøringen så mye som mulig, kommer de ikke unna at det blir noe utslipp av CO2. Det løser Linnander og co med å kjøpe klimakvoter. Kvotene kjøper de i kvotebutikken til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)

− Vi valgte å kjøpe klimakvotene hos Klif for å være sikre på at de er FN-godkjente og faktisk bidrar til å redusere klimagassutslipp, sier markedssjef Ina Mørch.

Tryvann og Varingskollen har til sammen kjøpt kvoter tilsvarende utslipp av 200 tonn CO2. 

Nyeste på markedet

Utenfor varmestua og butikken på Tryvann står en splitter ny, signalrød maskin som både kan dytte, bygge og pakke snø i bakkene. Den har partikkelfilter og biohydraulikkolje.

− Vi er i kontinuerlig kontakt med våre leverandører for å forsøke å påvirke dem til å utvikle maskinene i mest mulig miljøvennlig retning, forteller Linnander.

Nytt utstyr med lave utslipp, lavt energiforbruk og kjøp av klimakvoter for å kompensere for restutslippene er viktige deler av arbeidet med å gjøre Tryvann mer klima- og miljøvennlig. 
NYESTE TEKNOLOGI: Daglig leder Mikael Linnander og markedssjef Ina Mørch med en splitter ny og mer miljøvennlig preppemaskin. (Foto: Klif)

Strømforbruket ikke økt

Tryvann Vinterpark har ekspandert kraftig de siste årene. Siden 2002 er bakkearealet blitt 50 prosent større og antall besøkende er doblet. Fra 2003 har parken produsert all snø selv. Men snøkanoner bruker mye strøm.

– Alt dette har vi klart uten å øke strømforbruket, sier Linnander.

Strømforbruket er halvert per besøkende siden 2002. Hypermoderne og energieffektive snøkanoner produserer nå flere kubikkmeter snø per døgn enn de gamle.

− Det betyr at de gjør jobben på kortere tid og dermed sparer strøm. Hele snøsystemet og alle kanoner/pumper styres via PC for optimal drift – og kan også styres fra Ina Mørchs stuebord i Lommedalen.

− En helt annen verden, sier hun.

Fikk ja til utbygging

I begynnelsen av september 2010 fikk Mikael Linnander, Ina Mørch og resten av staben i Tryvann Vinterpark gladmeldingen de hadde ventet på lenge. Miljøvernminister Erik Solheim ga grønt lys for en storstilt utbygging i Tryvann. De neste fem årene blir det fire nye bakker og et nytt baneområde, pluss ny kafé, skiutleie, garderobe med mer. Bygningsmassen skal utvides med cirka 2500 kvadratmeter.

− Vi diskuterer akkurat nå hvordan vi skal håndtere energispørsmålet for disse byggene, sier Ina Mørch.

Kortere snøsesong

Ifølge utredningen ”Tilpasning til eit klima i endring”, som ble lagt fram i november i år, fører klimaendringer til flere og større snøfrie områder i Norge fram mot 2100. Blant annet ventes det to til tre måneder kortere snøsesong i lavlandet.

− Temperaturen i november og desember er veldig viktig for oss, sier Linnader.

Han frykter varmere, våtere og villere klima.

− Vi satser på klimatiltak for å bevare vinteren.

Les mer:

  • Skriv ut
  • Del på facebook

Klimakvoter

  • Klimakvoter er et virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser.
  • En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2, og FN har gitt Norge en viss mengde kvoter ut ifra vår forpliktelse.
  • Norge og EU har så innført et kvotesystem som regulerer hvor mye klimagasser industribedrifter kan slippe ut.
  • Noen industribedrifter klarer å redusere sine utslipp så mye at de har kvoter til overs som kan selges. Bedrifter som ikke reduserer utslippene nok, må kjøpe klimakvoter.
  • Privatpersoner er ikke med i kvotesystemet, men kan likevel hjelpe til med å få ned de totale klimagassutslippene. På http://co2.klif.no kan du beregne dine private utslipp og kjøpe klimakvoter for dem.
  • Når du kjøper kvoter fra Klif, slettes disse. De er dermed ikke tilgjengelig for industribedriftene. Prisen på klimakvoter kan øke. Det blir dyrere å forurense – og mer lønnsomt å kutte klimagassutslippene.