Hvordan bidrar frivillig kvotekjøp til reduserte utslipp?
En klimakvote gir rett til å slippe ut et tonn CO2. Ved frivillig kvotekjøp blir kvoten tatt ut av sirkulasjon og slettet. Dermed blir mulighetene for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, tilsvarende redusert. Enkelt sagt blir det færre utslippsrettigheter i omløp.
For hvilke utslipp kan jeg kjøpe klimakvoter?
Dette er en frivillig ordning og du bestemmer selv hvilke utslipp du vil kompensere for gjennom å kjøpe klimakvoter. Vi har laget en kalkulator hvor du kan regne ut utslipp fra bilkjøring, flyreiser og energiforbruk. Her finner du også tall på gjennomsnittlige utslipp fra forbruk av varer og tjenester.
Alternativt kan du kjøpe et bestemt antall klimakvoter eller klimakvoter for en sum du selv velger.
Hvorfor finner jeg ikke ved og annen bioenergi under energibruk?
Ved og annen bioenergi utnytter fornybar energi. Utnyttelse av slike energikilder anses som CO2-nøytrale ettersom de inngår naturlig i karbonsyklusen. Bruk av fornybar energi kan imidlertid medføre indirekte utslipp av klimagasser, for eksempel ved transport. Disse er ikke tatt med i kalkulatoren. Merk at vedfyring kan være en vesentlig kilde til høye konsentrasjoner av svevestøv i byer og større tettsteder på kalde dager om vinteren. Stadig flere bruker imidlertid nye, rentbrennende vedovner. Dette fører til at utslippene av svevestøv fra vedfyring minker.
Hvor kommer klimakvotene fra?
Vi tilbyr to typer FN-godkjente klimakvoter. Enten kan man kjøpe klimakvoter fra EUs kvotemarked som Norge er en del av (EUA-kvoter), eller man kan kjøpe klimakvoter fra prosjekter i utviklingsland (CER-kvoter).
Klimaavtalen fra Kyoto gir industrilandene rett til å slippe ut en viss mengde klimagasser. Industrilandene har dermed fått utdelt en bestemt mengde kvoter fra FN (”Kyoto-kvoten”). Norge og EU-landene har solgt eller delt ut deler av sin ”Kyoto-kvote” til bedrifter. Kjøper du en slik klimakvote (EUA) må bedriftene i EUs kvotemarked - hvor Norge deltar - redusere sine utslipp tilsvarende. De kan til en viss grad også kjøpe klimakvoter fra utviklingsland.
Den andre typen klimakvoter (CER) kommer fra prosjekter som bidrar til å begrense utslippene i utviklingsland. Salg av klimakvoter skal føre til at prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, blir realisert. For eksempel at man bygger ut vind- eller vannkraft, selv om det er dyrere enn kullkraft.
FN har et omfattende system for å sikre at slike prosjekter faktisk begrenser utslippene av klimagasser. Blant annet må det dokumenteres at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten salg av klimakvoter. Klimakvotene blir først utstedt når prosjektet har gitt målbare, reelle utslippsreduksjoner.
Klima- og forurensningsdirektoratet selger kun ferdig utstedte CER-kvoter som er FN-godkjente. Klimakvotene kjøper vi fra Finansdepartementet. Mer informasjon finner du på Finansdepartementets nettsider.
Hva avgjør prisen på klimakvotene?
Prisen på en klimakvote blir avgjort av tilbud og etterspørsel på markedet. Klimakvotene er utslippsrettigheter som har en verdi fordi mengden klimakvoter er begrenset. Prisen avhenger blant annet av hvor mange klimakvoter som finnes, hvor mange som vil kjøpe og hvor mange som vil selge.
Prisen på klimakvoter man kjøper frivillig hos Klima- og forurensningsdirektoratetbestår av to deler. Den største delen er prisen vi betaler for kvoten. Denne prisen er bestemt av markedet, blant annet ut fra de faktorene som er nevnt over. Markedsprisen er hentet fra Point Carbon og blir oppdatert daglig. I tillegg kommer et administrasjonspåslag på ca. 30 kroner per klimakvote. Påslaget skal dekke kostnadene med ordningen, slik at direktoratet verken tjener eller taper penger på å selge klimakvoter.
For en bedrift betyr prisen på klimakvoter at det kan bli lønnsomt å redusere utslippene av klimagasser. Virksomheter i kvotesystemet må hvert år levere inn klimakvoter for alle sine utslipp. Siden klimakvotene har en verdi, kan virksomhetene spare penger på å redusere sine utslipp. Da trenger ikke virksomheten å kjøpe så mange klimakvoter – eller den kan selge sitt overskudd av klimakvoter til andre. Dette kan for eksempel gjøre det lønnsomt å bytte ut fossile energikilder som kull eller olje med bioenergi.
Prisen på klimakvoter fra utviklingsland skal gjøre utslippsbegrensende prosjekter lønnsomme. Salg av klimakvoter skal føre til at prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, blir realisert. For eksempel at man bygger ut vind- eller vannkraft, selv om det er dyrere enn kullkraft.
Hva går pengene til?
Klimakvoter har en verdi for bedrifter og andre som slipper ut klimagasser. Kvoteprisen skal gjøre det lønnsomt å redusere utslippene. Pengene man betaler for en klimakvote bidrar altså direkte eller indirekte til å finansiere utslippsreduksjoner.
Prisen du betaler for en klimakvote hos Klima- og forurensningsdirektoratet tilsvarer markedsprisen for en FN-godkjent klimakvote. I tillegg kommer et administrasjonspåslag på ca. 30 kroner per klimakvote. Påslaget skal dekke alle direktoratets kostnader knyttet til å selge klimakvoter, slik at vi verken taper eller tjener penger på ordningen. Ordningen er ikke ilagt merverdiavgift.
Hvor blir utslippene redusert når jeg kjøper en klimakvote?
Klima- og forurensningsdirektoratet tilbyr to typer FN-godkjente klimakvoter. Enten kan man kjøpe kvoter fra prosjekter i utviklingsland (CER-kvoter), eller man kan kjøpe kvoter fra EUs kvotemarked som Norge er en del av (EUA-kvoter). Enkelt sagt kan man derfor velge om man ønsker å bidra til utslippsbegrensninger i utviklingsland eller reduksjoner i EUs kvotemarked hvor også Norge er med. Man kan imidlertid ikke velge hvilket land eller prosjekt man vil kjøpe kvoter fra.
Alle FN-godkjente kvoter gir rett til å slippe ut et tonn CO2. Ved å kjøpe FN-godkjente klimakvoter vil man – uavhengig av hvor klimakvoten kommer fra - bidra til den samme utslippreduksjonen.
Hvordan kan jeg være sikker på at utslippene blir redusert ved frivillig kvotekjøp?
Når du kjøper en klimakvote frivillig, blir den tatt ut av sirkulasjon og slettet. Det betyr at utslippsretten som klimakvoten innebærer opphører. Dermed blir mulighetene for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, tilsvarende redusert.
Alle klimakvoter Klima- og forurensningsdirektoratet selger er FN-godkjente. De er underlagt et solid kontrollsystem, både i Norge og internasjonalt, under FNs klimakonvensjon. Alle transaksjoner med FN-godkjente klimakvoter i Norge blir registrert i kvoteregisteret som Klima- og forurensningsdirektoratet er ansvarlig for. I tillegg blir de kontrollert opp mot det internasjonale kvoteregisteret som drives av FNs klimasekretariat.
Les mer om hvordan kvoter bidrar til utslippsreduksjoner på temasiden ”Slik fungerer kvotesystemet”.
Hva skjer med kvoten jeg har kjøpt?
Klima- og forurensningsdirektoratets salg av klimakvoter skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Derfor blir alle klimakvoter vi selger slettet. Da opphører utslippsretten som klimakvoten innebærer. Dermed blir mulighetene for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, tilsvarende redusert.
Når du har betalt for klimakvoter får du imidlertid et sertifikat som bevis på at du har kompensert for utslipp av klimagasser. Sertifikatet blir oppdatert hver gang du kjøper klimakvoter. Sertifikatet har en unik nettadresse som du bestemmer selv. Adressen begynner med co2.klif.no/ og deretter et navn du velger selv. Da kan du for eksempel velge adressen co2.klif.no/mittfirma.
Ønsker man i stedet å kjøpe og selge klimakvoter, kan dette for eksempel gjøres på børser som Nordpool og European Climate Exchange.
Hjelper jeg Norge med å oppfylle sine klimaforpliktelser ved å kjøpe klimakvoter?
Frivillig kvotekjøp vil bidra til at utslippene av klimagasser i verden reduseres utover det Norge som stat gjør. Privatpersoner eller bedrifter som kjøper klimakvoter gjennom Klima- og forurensningsdirektoratets ordning, skal ikke ”gjøre jobben” for kvotepliktige bedrifter eller staten. Slike frivillige kvotekjøp vil komme i tillegg til det staten sørger for.
Hva er sammenhengen mellom frivillig kvotekjøp og kvotesystemet for bedrifter?
Virksomheter som er pålagt å delta i kvotesystemet må hvert år levere inn klimakvoter tilsvarende sine utslipp av klimagasser. Mengden klimakvoter i det obligatoriske kvotesystemet er lavere enn de forventede utslippene. På denne måten skal kvotesystemet bidra til at virksomheter reduserer sine utslipp.
Det frivillige markedet er et supplement. Kjøper du en klimakvote fra EUs kvotemarked, blir kvoten slettet. Da opphører utslippsretten som kvoten innebærer. Mulighetene for at en bedrift kan ha dette utslippet blir tilsvarende redusert. Enkelt sagt blir det færre utslippsretter i omløp.
Kjøper du en klimakvote fra et utviklingsland bidrar du til å støtte utslippsbegrensende prosjekter og bærekraftig utvikling. Også slike klimakvoter blir slettet når du har kjøpt dem. Da fjerner du også muligheten for at denne klimakvoten kan selges til og brukes av andre, for eksempel et kullkraftverk.
Hva er sammenhengen mellom klimakvoter og Kyotoavtalen?
Klimaavtalen fra Kyoto setter et tak på utslippene fra Norge og andre industriland i årene 2008 til 2012. Norge må ha klimakvoter tilsvarende alle sine utslipp i denne perioden. En del klimakvoter får vi gratis gjennom Kyotoavtalen, det tilsvarer et utslipp på 50 millioner tonn CO2 årlig. Er de årlige utslippene større, må Norge kjøpe klimakvoter. Det samme prinsippet gjelder for andre industriland.
I tillegg har norske myndigheter pålagt deler av industrien å ha klimakvoter for sine utslipp. En del av Norges kvotebeholdning blir delt ut eller solgt til disse virksomhetene.
Alle klimakvotene man frivillig kan kjøpe fra Klima- og forurensningsdirektoratet er godkjente under Kyotoavtalen. Det er samme type klimakvoter som bedrifter kan bruke til å oppfylle sine forpliktelser. Ved frivillig kvotekjøp blir kvoten tatt ut av sirkulasjon og utslippsretten som klimakvoten innebærer opphører. Dermed blir mulighetene for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, tilsvarende redusert. Enkelt sagt blir det færre utslippsretter i omløp.
Hvilke roller har Klima- og forurensningsdirektoratet i kvotemarkedet?
Kvotesystemet for bedrifter er et av de viktigste virkemidlene i klimapolitikken og omfatter nærmere 40 prosent av Norges klimagassutslipp. I dette obligatoriske kvotesystemet for bedrifter gir Klima- og forurensningsdirektoratet utslippstillatelse, tildeler kvoter og kontrollerer utslipp. Vi driver kvoteregisteret og kontrollerer at bedriftene hvert år leverer inn klimakvoter tilsvarende sine utslipp.
I tillegg til det obligatoriske kvotesystemet for bedrifter, har direktoratet nå laget denne nettsiden hvor vi tilbyr enkeltpersoner, bedrifter eller andre å frivillig kjøpe klimakvoter. Klimakvotene vi selger blir tatt ut av kvotemarkedet. De kan dermed ikke selges videre. Formelt blir disse kvotene slettet fra systemet.
Klima- og forurensningsdirektoratets arbeid med det obligatoriske kvotemarkedet er skilt fra ordningen med frivillig kvotekjøp.
Hvorfor selger Klima- og forurensningsdirektoratet klimakvoter?
Direktoratet har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet å lage en nettbasert ordning for frivillig kjøp av klimakvoter. Formålet er å bidra til å senke terskelen for frivillige kvotekjøp, sikre tilliten til kvoter som virkemiddel og bidra til at det blir slettet flere kvoter.
På dette nettstedet selger vi kun FN-godkjente klimakvoter. Klima- og forurensningsdirektoratet vil også bruke nettstedet til å informere om hvordan kvotemarkedet fungerer.
Klimakvotene vi selger vil bli tatt ut av det offisielle kvotemarkedet. Det innebærer at muligheten for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, blir tilsvarende redusert. Frivillig kvotekjøp bidrar derfor til å redusere utslippene av klimagasser.
En spørreundersøkelse Synovate har gjennomført på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet viser at fire av ti nordmenn er interessert i å kjøpe klimakvoter. Størst tillit har de spurte til å kjøpe kvotene gjennom et nettsted drevet av staten.
Bør ikke Klima- og forurensningsdirektoratet føre tilsyn med de som selger klimakvoter?
I kvotesystemet for bedrifter kontrollerer Klima- og forurensningsdirektoratet bedriftenes utslipp og at de hvert år leverer inn klimakvoter tilsvarende sine utslipp. Salg av klimakvoter er i Norge underlagt markedsføringsloven. Forbrukerombudet fører tilsyn med om næringsdrivendes markedsføring er i samsvar med markedsføringsloven.
Klimakvoter som er FN-godkjente, herunder CER- og EUA-kvoter, er underlagt et omfattende kontrollsystem i FN-regi. Dette systemet er en del av klimaavtalen fra Kyoto. Klima- og forurensningsdirektoratet vil derfor kun selge klimakvoter som er FN-godkjente.
Også andre aktører i markedet kan opprette konto hos Klima- og forurensningsdirektoratet, slette FN-kvoter fra denne kontoen og få bekreftelse på at klimakvoten er tatt ut av sirkulasjon. Det vil være administrativt krevende om Klima- og forurensningsdirektoratet skal sørge for kvalitetssikring utover dette.
Kan jeg kalle meg klimanøytral hvis jeg kjøper kvoter som kompenserer for alle klimagassutslippene jeg er ansvarlig for?
Forbrukerombudet har utarbeidet retningslinjer for bruken av begreper som "klimanøytral" og "klimavennlig". Blant annet stilles det krav om at bedrifter som ønsker å kalle seg klimanøytrale må redusere egne utslipp etter en fastsatt plan, i tillegg til å kjøpe sertifiserte klimakvoter for restutslippet. Les mer hos Forbrukerombudet