Last ned i mp4 format her.
Den internasjonale klimaavtalen fra Kyoto begrenser Norges og andre industrilands adgang til å slippe ut klimagasser. Kvotesystemet er et av virkemidlene som skal bidra til at Norge oppfyller Kyoto-protokollen.
Det norske kvotesystemet omfatter utslipp fra blant annet offshoreinstallasjoner, store fjernvarmeanlegg og treforedlingsindustrien. Hvert år må disse virksomhetene levere inn klimakvoter tilsvarende sitt utslipp av klimagasser. De totale utslippene av klimagasser fra virksomheter i kvotesystemet kan ikke være høyere enn antall klimakvoter tilgjengelig.
Norske myndigheter utsteder færre klimakvoter enn det forventede utslippet fra virksomhetene. Derfor må bedriftene enten redusere sine egne utslipp eller kjøpe klimakvoter fra andre som har redusert sine utslipp.
Norge er tilsluttet EUs kvotemarked. Norske bedrifter kan derfor også kjøpe klimakvoter fra EU-land. I tillegg kan de til en viss grad kjøpe klimakvoter fra prosjekter som begrenser utslippene av klimagasser i utviklingsland.
Eksempel på hvordan kvotesystemet fungerer for en bedrift:
Bedriften får tildelt 100 000 klimakvoter tilsvarende 100 000 tonn CO2 årlig, men forventer å ha et utslipp på 120 000 tonn CO2. Da mangler bedriften 20 000 klimakvoter årlig.
Dersom prisen er 200 kroner per klimakvote, vil det koste 4 millioner kroner årlig å kjøpe kvoter. Klarer bedriften i stedet å halvere sine utslipp ned til 60 000 tonn CO2, vil den få et overskudd på 40 000 klimakvoter årlig. Disse klimakvotene kan bedriften selge. Med en kvotepris på 200 kroner, gir det en inntekt på 8 millioner årlig.
Utslippsreduksjonen er dermed verd 12 millioner kroner årlig for bedriften (bedriften sparer 4 millioner ved at den slipper å kjøpe klimakvoter, pluss at den tjener 8 millioner på kvotesalg). Til fradrag fra dette kommer utgiftene bedriften har til å redusere utslippene.
Eksempel på et nasjonalt kvotesystem:
Staten setter et tak på utslippene av klimagasser fra en bestemt gruppe bedrifter. Disse bedriftene omtales som kvotepliktige bedrifter. For Norge er taket 15 millioner tonn CO2 i året. Staten utsteder derfor 15 millioner klimakvoter som hver gir rett til å slippe ut ett tonn CO2.
Klimakvotene kan enten bli delt ut gratis til bedriftene, auksjonert bort, eller begge deler. Deretter kan virksomhetene fritt kjøpe og selge klimakvoter seg imellom. Også meglere, banker og andre kan kjøpe og selge i dette markedet.
De forventede utslippene fra de kvotepliktige bedriftene i Norge er 21 millioner tonn CO2 årlig. Det betyr at bedriftene i kvotesystemet ”mangler” 6 millioner klimakvoter.
Bedrifter som kan redusere sine utslipp av klimagasser, vil nå begynne å regne på hvor mye det koster. Klarer de å kutte sine utslipp, slipper de å kjøpe klimakvoter – og kan selge klimakvoter de eventuelt får til overs. I tillegg kan bedriftene i markedet ”importere” klimakvoter fra andre land, hvor det kanskje er billigere å redusere utslippene.
Norge er tilsluttet EUs kvotemarked. Kvotepliktige bedrifter i Norge kan derfor kjøpe klimakvoter fra EU-land. I tillegg kan bedriftene til en viss grad kjøpe klimakvoter fra prosjekter som begrenser utslippene av klimagasser i utviklingsland.
Frivillig kvotekjøp bidrar til å redusere utslippene
Når du kjøper en klimakvote på denne nettsiden, blir den tatt ut av systemet og slettet. Da opphører utslippsretten som klimakvoten innebærer. Dermed blir mulighetene for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, tilsvarende redusert. Enkelt sagt blir det færre utslippsretter i omløp.
Klimaavtalen fra Kyoto pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende tiltak her hjemme og gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet. Privatpersoner eller bedrifter som kjøper klimakvoter gjennom Klima- og forurensningsdirektoratets ordning, gjør ikke jobben for bedriftene eller staten. Slike kvotekjøp kommer i tillegg til det staten sørger for.